Endrer opprinnelig stedsnavn (1308) – fra «Trinis» til Troms

Trond Gabrielsen, master i historie, UiO
25. mai 2016

I konstitusjonsbrevet fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308 er organiseringen av de 14 kongelige kapellene i Norge omtalt. Ett av disse kapellene er navngitt Sancte Marie de Trinis. Stedet Trinis lå ytterst på Terhalvøya, i dag Kolahalvøya ved innløpet til Hvitsjøen nordvest i Russland.1 Der skal Norge ha hatt et kongelig kapell i 1308.

I historikermiljøet har det opprinnelige stedsnavnet for dette norske kapellet på 1300-tallet ukritisk blitt endret fra «Trinis» til Troms. Faktisk har autorhistorikerne ikke engang oppgitt at de avviker fra originalteksten. De har endret teksten fra originalkilden og utgitt den for å være ekte, uten å kommunisere endringen av stedsangivelsen. Grunnen til dette har vært å tilpasse den historiske forklaringen lettere til sin egen forforståelse.

Hvordan har så de nyere doktorgradsstipendiatene på Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø (UiT) undersøkt denne kilden og forklart dette pavebrevet? Her er fire eksempler.

1. doktorgradsstipendiat (UiT) endrer stedsnavn
I artikkelen Da korstogene kom til Tromsø …? (2011), av doktorgradsstipendiat Stefan Figenschow ved UiT, omtaler forfatteren «kirka i Tromsø» på denne måten.

Rundt 1250 ble det ifølge Håkon Håkonssons Saga reist ei kirke i Tromsø, nærmere bestemt på Tromsøya, og det var kongen selv som lot den bygge. (…) Det er langt fra bare utseende og lokalisering som gjør kirka i Tromsø interessant. I et pavebrev fra 1308 omtales den som: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trums iuxta paganos» (Mariakirka i Tromsø, nær hedningene). Begrepet hedninger refererer her trolig både til den samiske befolkningen som befolket området øst og nord for de svært uklare grensene til det norske riket, samt andre ikke-kristne folkeslag på Nordkalotten.2

Her viser doktoranden til pavebrevet fra 1308, men unnlater å nevne at det i den originale avfatningen sto «Trinis» og ikke «Tromsø», til tross for at benevnelsen Trinis er lett tilgjengelig ettersom den er gjengitt i Norges gamle Love.3 Stefan Figenschow sammenblander dessuten det kongelige kapellet på Trinis 1308 med en helt annen kirke som kong Håkon Håkonssons lot reise nord i Troms omkring 1250.

I 1308 stadfestet et pavebrev fra Clemet [Clemens] V (1305–1314) at kirka på Tromsøya var ett av i alt 14 kongelige kapeller i Norge, en separat kirkeorganisasjon som kongen hadde rett patronatsrett over, og den eneste i sitt slag nord for Hordaland.4

Ytterligere skiller Stefan Figenschow heller ikke begrepene, her han sammenblander både beskrivelsen av den kirken kongen lot reise i Troms (o.1250) med den kongelige kapellvirksomheten på Trinis gitt av pave Clemens 5 (1308) og den patronatsretten pave Innocents 4 tilsto kong Håkon Håkonsson til de kirker han anla på sitt rikes grenser til utryddelse av hedenskapet (1246).5 Her er det påkrevet å reise noen spørsmål: Hvor er undersøkelsene av kildene, hvor er tvilen og motforestillingene og hvordan holde begrepene og de historiske hendelsene fra hverandre?

2. doktorgradsstipendiat (UiT) endrer stedsnavn
En annen og samtidig doktorgradsstipendiat i kunstvitenskap ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT, som også unnlater å nevne at han har endret stedsangivelsen fra Trinis til Troms, er Rognald Heiseldal Bergersen. Dette framkommer i hans artikkel Birgitta-skapet i Trondenes kirke. Samemisjon og korsfarerretorikk i nordnorsk middelalder (2011).

Innlemming av samer i den katolske kirke har tidvis stått på dagsorden i Norge siden middelalderen. Maria-kirka i Tromsø ble bygd av Håkon Håkonsson «Juxta paganos» (nær hedningene) på 1200-tallet. Det indikerer behov for misjon blant samer – eller andre ikke-kristne folkeslag i området.6

Her rotes det skikkelig til. For det første skal kirken som Håkon Håkonsen lot reise i Troms på midten av 1200-tallet ikke ha vært viet til «Maria», ifølge kildeskrifter. Sagalitteraturen omtaler kirken i Troms som «Kristkirken», altså viet til Kristus og ikke til Maria.7 Dessuten nevner ikke Håkon Håkonssons saga at den lå «nær hedningene». Det gjør derimot pave Clemens 5 der han satt i Poitiers den 5. februar 1308 og utga sine pavebrev om blant annet det kongelige kapellet på Trinis. Men, heller ikke Bergersen nevner at han har byttet ut «Trinis» med «Tromsø».

3. doktorgradsstipendiat (UiT) endrer stedsnavn
Et par år seinere innleverte doktorgradsstipendiat Sigrun Høgetveit Berg ved UiT sin doktorgradsavhandling ved Institutt for historie og religionsvitenskap med tittelen Trondenes kannikgjeld – makt og rikdom gjennom seinmellomalder og reformasjon (2013). Også hun sammenblander kirken som Håkon Håkonsson fikk reist på Tromsøya med det kongelige kapellet på Trinis, som ble reist om lag 60 år seinere.

Håkon Håkonsson lét reise kyrkje på Tromsøya rett før 1250, ifølge Vidar Trædal før desember 1247, i byte mot å reise på krosstog. Denne kyrkja, som han, i alle fall i argumentasjon overfor paven, bygde for å omvende heidningane som budde nært riket hans, fekk han patronatsrett til, og i 1308 er kyrkja – som var vigd til St. Maria – nemnd som eitt av fjorten kongelege kapell.8

Her røres sammen sagaens opplysning om at Håkon Håkonsson lot bygge en kirke på Tromsøya (o.1250) med pave Gregors tillatelse til å endre kongens korstogsløfte fra å gå mot Det hellig land til å gjelde «mot rikets hedenske naboer» i Baltikum9 og med pave Clemens 5’ s konstitusjon av de 14 kongelige kapellene (1308), uten at noen av disse har noe som helst med hverandre å gjøre. Sigrun Høgetveit Berg viser for øvrig til en annen doktorgradsstipendiat som har gjort det samme.

4. doktorgradsstipendiat (UiT) endrer stedsnavn
Den fjerde doktorgradsstipendiaten som også endrer stedsnavnet fra Trinis til Troms er Vidar Trædal i avhandlingen Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800 innlevert ved Institutt for kultur og litteratur ved Det humanistiske fakultet ved UiT (2008). Han omtaler «Tromsø kirke» slik.

(…) kirken på Tromsøya (har) lenge vært tilskrevet Håkon Håkonsson, ettersom det til slutt i sagaen om ham nevnes at han lot bygge en kirke «i Troms». Dette er, i kildekritikkens navn, verken sikkert eller utvetydig. Men hypotesen om Håkon Håkonsson – eller kongemakten generelt – som byggherre for Tromsø kirke styrkes unektelig ved at kirken i 1308 nevnes som et av landets fjorten kongelige kapeller – «sancte Marie de Trums iuxta paganos» - Mariakirken i Troms, «mot (eller «nær») hedningene».10

Igjen en doktorgradsavhandling fra UiT der forfatteren, som påberoper seg å være kildekritisk, unnlater å nevne at den originale kilden om pave Clemens 5 konstitusjon av 1308 ikke omtaler det kongelige kapellet som Troms men som «Trinis».

Ikke bare sammenblander Figenschow, Bergersen, Berg og Trædal disse kirkene og kildeskriftene, men de endrer også pavebrevets stedsnavn fra Trinis til Troms. Dette må de ha gjort etter veilederens påvirkning. Slik systematisk feilframstilling er totalt enerådende ved UiT. Autorhistorikerne der bruker denne endringen av stedsangivelsen i pavebrevet for å «legitimere» Troms som et grenseland mellom et kristent norskbebodd sør og et hedensk samiskbebodd Nord-Troms og Finnmark. Og dette gjør de til tross for at det eksisterte andre kirker og kapeller i Finnmark på 1300-tallet. Blant annet framgår det av Henrik Høyers Annaler for 1307 at erkebiskop Jørund dro nordover i Hålogaland til Vardøya og vigslet kirken der. («Herra Jorundr for norðr a Halogaland i Varseyiar oc vigði þar kirkiu»).11 Autorhistorikerne ved UiT bruker derfor bevisst denne navneendringen fra Trinis til Troms for å «fjerne» store landområder fra den norske Kronen.12 En slik ensrettet framstilling er ufravikelig ved UiT under de rådende ideologiske og akademiske forholdene. Dette ødelegger forskningen til doktorgradsstipendiatene der. De ville trolig aldri ha fått antatt sine doktorgrader ved UiT om de hadde hevdet sannheten i originaldokumentene og plassert kongens kapell i 1308 på Trinis. Dette ødelegger for mye bra forskningsmateriale som de ellers frambringer gjennom avhandlingene sine.

Bryter god kildegransking
Å unnlate å oppgi at de har endret stedsnavn, bryter med den grunnleggende kildebruken og kildegranskingen innen historiefaget. Pavebrevet av 1308 er en relevant levning og derfor bør autorhistorikerne ha drøftet og tolket denne kilden nøye, før de velger å bruke den med et annet stedsnavn. Samtidig er det rimelig å forvente at de framlegger hvilke begrunnelser de har for å endre stedsnavnet i kilden. I et hittil upublisert hefte, går jeg inn på de begrunnelsene som foreligger for at kongen kan ha hatt et kongelig kapell på Trinis i 1308.13 Når det derfor viser seg at sannsynligheten for at Trinis er riktig skrevet i pavebrevet, så har bruken av denne for Troms ingen historisk relevans. Kun en politisk hensikt.

Fotnoter

  1. For originaltekst, se tesen Flytter kongens kapell (1308) – fjerner norske landområder.
  2. Stefan Figenschow, «Da korstogene kom til Tromsø …?», Ottar nr. 3-2011:30.
  3. NgL 1R IV, 1885:364-365.
  4. Stefan Figenschow 2011:32.
  5. NgL 1R IV 1885:110; DN I 37.
  6. Rognald Bergersen, «Birgitta-skapet i Trondenes kirke. Samemisjon og korsfarerretorikk i nordnorsk middelalder», Ottar nr. 3-2011:38.
  7. Noregs Konunga Søgur, Tom[e] V, Hafniæ MDCCCXVIII:381; A. Steen 1954:61 og N.A. Ytreberg 1936:14, 254.
  8. Sigrun Høgetveit Berg, 2013:158.
  9. Se tesen Flytter kongens korstogsløfte (1241) – fra Baltikum til Nord-Norge.
  10. Vidar Trædal, 2008:156-157.
  11. Islandske Annaler 1888/1977:74.
  12. Sml. tesen Flytter kongens kapell (1308) – fjerner norske landområder.
  13. Trond Gabrielsen, Kongens kapell 1308: Sancte Marie de Trinis – eller Troms?, upublisert hefte.

Finnmark Forlag © 2008