Dr.grad med politiske føringer
Tidligere trykket i Ságat nr. 16, 26.01.2010 side 15
Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø har utlyst en stipendiatstilling i historie for søker som ønsker å ta graden Philosophiae Doctor (PhD), med søknadsfrist 22. januar. Her utlyser fakultetet en doktorgrad med klare politiske føringer.
Forskningstemaet er «Konstruksjon av fiendebilder i Finnmark ca.1550–1700». Utgangspunktet for temaet er de voldsomme og brutale trolldomsprosessene i Finnmark som foregikk på 1600-tallet. Den overordnede problemstillingen for prosjektet vil, ifølge beskrivelsen, være hvordan sentralstatlig opptatthet av ytre fiender virker inn på oppfatning og atferd overfor indre trusselkrefter i form av urfolk, trollfolk og ondskapsfull magi. I dette forutsetter instituttet at trolldomsprosessene har en klar politisk sammenheng med grensekonfliktene på den tiden. Fra prosjektbeskrivelsen heter det at prosjektet vil rette søkelys på hvordan de mangesidige grensekonfliktene fikk betydning for oppfatningen av en indre undergravende fiende i de norske fiskevær langs kysten av Finnmark. Videre forklares det at konfliktene i forhold til uklare grensesoner forsterkes av konflikter rundt spørsmålet om retten til territorialfarvann i nordområdene. De politiske føringene går derfor ut på å sette trolldomsprosessene i sammenheng med norsk-dansk «statsbygging», «grensekonflikter» og «retten til territorialfarvann» i nordområdene.
Instituttet forutsetter at hekseprosessene i denne delen av Norge tar til med forfølgelse av «grensefolket», samene, for så å fortsette med større intensitet mot kvinner i de norske kystbygdene på grunn av disse ytre konfliktene om grenseforholdene nordpå. Slik temavinkling og temakobling beskriver instituttet som en «nyskapende karakter»: Den nyskapende karakteren til prosjektet ligger i utfordringen i å undersøke særegne lokalhistoriske spenninger i lys av generelle konfliktmønster i Europa under tidlig nytid. Klarere føringer for et politisk bestilt forskningsresultat skal en lete lenge etter.
Kongemakten og lovutvikler hadde ikke slike påståtte statsbyggende hensyn og grensekonflikter i tankene, da de utviklet det ideologiske og juridiske grunnlaget for trolldomsprosessene rundt 1600-tallet. Før opplysningstiden, skapte katastrofer og uforklarlige hendelser en angstmentalitet som ga seg uttrykk i frykt og forfølgelser. Ut fra denne angstmentaliteten har forskere og historikere forklart trolldomsprosessene i Europa. For derimot å straffe majestetsbrudd, grensekrenkelser, politiske motstandere og lignende, også i Finnmark, ble andre og til dels verre straffemetoder tatt i bruk, som «steile og hjul», «galge og grein» eller «å miste sin hals». Bålstraffen, derimot, var først og fremst kjennetegnet ved trolldomsprosessene og kom under tidlig nytid med Signeriloven (1584/93), Kirkeordinansen (1604) og Djevelforordningen (1617). Finnmark var da det perfekte stedet for en angstkultur. Nedgangstider, uvær og politiske feider avlet trolldomsprosessene. Hovedårsaken til at Finnmark ble ett av stedene der hekseprosessene herjet verst, skyldtes et sterkt sammenvevd nettverk av til dels korrupte maktpersoner med en felles ortodoks kristentro som manipulerte et hyppig krisehjemsøkt utkantstrøk bestående av fattige, troende mennesker som led under et manglende oppsyn av biskop og lagmenn. Hekseprosessene kan ikke tilskrives spesifikke grensekonflikter etter spørsmålet om retten til territorialfarvann i nordområdene.
Problemene med å linke politiske føringer opp mot en PhD-grad, er at det ikke gir en fri og uavhengig forskning. Her frambringer instituttet et politisk prosjekt med bindinger og føringer for hva som skal komme ut av forskningen. Dette avviker fra universitetets frie og politisk uavhengige posisjon. Instituttet har ført forskningstemaet bort fra «Konstruksjon av fiendebilder i Finnmark» til en «Konstruksjon av politiske føringer».
Trond Gabrielsen, historiker (HIFO) og arkitekt (MNAL)