Feltprestens krigshandlinger i Indre Billefjord 7.- 8. februar 1945

Trond Gabrielsen
Porsangerfolket – Årbok for Porsanger 2009 s. 52-55.

Løytnant Fagerheim deltok i trefningene i Indre Billefjord den 7.-8. februar 1945, der korporal Kolbjørn Bolstad ble drept av tyskerne. Bolstad ble gravlagt på Børselv kirkegård 19. februar under militær honnør. Under en trefning med tyskerne i Sortvik 30. januar falt også korporal Oscar Dahle og menig Gunnar Aspehaug for tyskernes geværild. De ble bisatt under militær honnør 19. mai 1945 på den nye kirkegården i Lakselv. Bisettelsen ble forrettet av feltprest Erling Fagerheim, identisk med løytnant Fagerheim som selv var med under kampene i Indre Billefjord.

bilde 1
Bilde 1: Løytnant og feltprest Erling Fagerheim.
(Foto: Norges geistlighet 1958)

Erling Fagerheim (1907-1987)
Erling Fagerheim var født i Stryn 14. november 1907. Hans foreldre var gårdbruker Elias Hogrenning (1872-1932) og Johanna Toresdatter (1872-1955). Han ble tidlig innbydd av det militære og som 22-åring begynte han på Kavaleriets underoffiserskole i 1929. I 1934 begynte han imidlertid å studere teologi og ble cand.theol. fire år seinere. Etter det tok han seg lærerjobb ved Falchs pensjonatskole i Dale i Sunnfjord 1938-1939. Etter krigens utbrudd avla han et kompaniførerkurs og valgte stridende krigstjeneste i 1940. Han ble ordinert i London 26. april 1942. Trolig var det regjeringen i London som ga ham en formell dispensasjon fra kravet om ikke å kombinere funksjonen som stridende befal og feltprest. Etter det var Erling Fagerheim feltprest og stridende, først i Skottland, deretter på Svalbard og i Finnmark fra 1944-1945. Etter krigen ble han brigadeprest i Distriktskommando Nord (DKN). I 1954 ble han utnevnt til sogneprest på Hamarøy, et embete han hadde fram til han ble tilsatt som sogneprest i Sirdal 1961. Erling Fagerheim sluttet som prest i Sirdal 1977 og pensjonerte seg fra presteembetet.1 Erling Fagerheim mottok diverse militære ordener, Idrettsmerkestatuetten og «Kruset» i 1968.2 Han døde 11. november 1987, nær 80 år gammel, og ble gravlagt på Skeihaugen kirkegård i Sirdal 17. november 1987.3

Bergkompaniets patruljevirksomhet
Blant de første norske soldatene som kom til Sør-Varanger 11. november 1944 fra England via Murmansk, var løytnant og feltprest Erling Fagerheim i Bergkompaniet.4 Mens de oppholdt seg i en bunkers nær Horma i Tana, sammen med mange russiske soldater, tok den stridende feltpresten imot Jonas Nikolaisen og Lars Johnsen, som da var de første fra Porsanger som vervet seg som soldater ved de norske styrkene. De hadde da gått til fots fra Brenna i Porsanger til Tana. Etter to dagers avhør og bevæpning med norsk utstyr og uniformer, ble de den 29. november sendt tilbake for oppklaring langs Tana-dalen mot Sirma og videre over fjellet til Børselv.5

kart 1
Kart 1: Området for Bergkompaniets patruljevirksomhet fra november 1944, rute Sandnes/Bjørnevatn til Børselv. (Skisse: H. Sandvik 1975:64)

Slaget i Sortvik 31. januar 1945
I begynnelsen av januar ble Bergkompaniet overført fra Tana til Kunes i Laksefjorden. Derfra ble 2.tropp fremskutt til Kjæs mens 3.tropp fremskutt til Børselv. Fra disse posisjonene ble mindre grupper sendt ut på harde og risikofylte patruljeringsoppdrag etter tyskerne. Den 21. januar ble en gruppe på åtte mann sendt i åpen robåt fra Børselv til Kolvik hvor de opprettet en base ved Gåradakvannet. To dager seinere ble en gruppe på fem sendt til Indre Billefjord, hvor de skulle ta seg over til Repparfjord. Den 30. januar startet en liten patrulje fra 2.tropps base på Kjæs med oppdrag å oppklare Sortvik, etter at sivile hadde meddelt at tyskerne to dager før hadde vært der og tvangsevakuert sju sivile.6 I tillegg skulle patruljen rekognosere for troppene i Olderfjord. Denne patruljen besto av korporal Oscar Dale samt de menige soldatene Johan Molvær, Germann Berg og Gunnar Aspehaug. Oberstløytnant Sandvik beskriver oppdraget slik:

Den eneste disponible transport for patruljen var en robåt. Det var klarvær, og tyskerne hadde observert patruljen før den skulle gå i land. En tysk patrulje (som senere ble oppgitt til 20 mann) lå og ventet på dem. Det kom til ildkamp, hvor Dale og Aspehaug ble drept, og de to andre tatt til fange.7

bilde 2
Bilde 2: Feltprest Erling Fagerheim forretter under bisettelsen av korporal Oscar Dale og menig Gunnar Aspehaug ved Lakselv kirkegård 19. mai 1945. (Foto: Forsvarsmuseet, Akershus festning)

Korporal Oscar Ingolf Dale var født 11. desember 1911 og kom fra Vik i Sogn. Gunnar Andolf Aspehaug var født 25. mai 1915 i Strinda og kom fra Borgund i Sogn og Fjordane.8 De ble bisatt under militær honnør 19. mai 1945 på den nye kirkegården i Lakselv. Bisettelsen ble forrettet av feltprest og løytnant Erling Fagerheim, som også tilhørte det samme Bergkompaniet til de to falne. Seinere må kistene har blitt fjernet fra kirkegården i Lakselv, for i verket Våre falne står det at Dale ligger gravlagt i Borgund og Aspehaug gravlagt i Vik.9

bilde 3
Bilde 3: Bergkompani 2 gjør militær honnør under Erling Fagerheims bisettelse av de to falne fra trefningene ved Sortvik 31. januar 1945. (Foto: Forsvarsmuseet, Akershus festning)

Slaget i Indre Billefjord 7.-8. februar 1945
I Porsanger ble Bergkompaniets tropper delt inn i mange patruljer som fikk tildelt hvert sitt distrikt og oppgaver. Jonas Nikolaisen tilhørte Bergkompaniets 2.tropp og startet innover til Lakselv helt aleine. Derfra ble han sendt på patruljeoppdrag fra Stabbursdalen til Sennalandet. Lars Johansen tilhørte 3.tropp og ble med Erling Fagerheim på et oppdrag til Billefjord.10 Det var den 5. februar troppen fikk ordre om å ro over Porsangerfjorden for å operere mot tyske patruljer i Olderfjord – Repparfjord – Billefjordområdet.11

Tre patruljer ble sendt over fjorden. Samme dag startet den første patruljen på åtte mann fra Hestnes til Indre Billefjord under korporal Brynjulf Mugås. De brukte 17 timer i sterk kulde over fjorden og tok seg inn i en brakke noen hundre meter opp fra stranden. Tidlig den 7. februar startet to andre patruljer fra Børselv. Den ene var under løytnant Erling Fagerheims kommando mens den andre var under korporal Reidar Hansen. Patruljen til Fagerheim ankom Indre Billefjord utpå ettermiddagen samme dag, hvor den delte seg. En gruppe gikk til en hytte ett par kilometer sørover for å etablere seg der, mens de andre brakte utstyret fra båten opp til Mugås-patruljens brakke. Korporal Hansens patrulje var blitt hengene etter under overfarten og hadde da ikke nådd land. Fra Mugås-patruljens brakke hadde korporal Kolbjørn Bolstad og en menig gått på rekognosering og satt seg på en post 250 meter fra brakken, mens resten av patruljen flyttet sitt utstyr til en gamme 300 meter lengre inn i skogen. Det var da tyskerne åpnet maskingeværild mot dem fra høyden i nærheten av der Bolstad var på post. Slik beskriver Harald Sandvik situasjonen.

Mens de andre trakk seg tilbake til gammen tok korporal Mugås dekning og besvarte ilden med sitt stengun inntil han ikke hadde mer ammunisjon igjen. For å unngå å bli tatt til fange trakk han seg tilbake. Han krøp så opp i lien 150 meter ovenfor brakken, som nå var tatt i besittelse av tyskerne. Det var mørkt, så han kunne bare skimte fienden som satte ut vakter. Styrken ble anslått til 15-20 mann. Han holdt seg i ro, og observerte i flere timer før han igjen trakk seg tilbake.12

Der kom han i forbindelse med løytnant Fagerheim og to av hans menn samt fire menn fra sin egen patrulje. Disse hadde to ganger forsøkt å gå mot brakken, men var blitt møtt med kraftig maskingeværild. Klokken nærmet seg midnatt og de antok at Hansens patrulje hadde rodd utover igjen da skytingen pågikk.

Angrepet i grålysningen
De bestemte seg da for å angripe tyskerne i grålysningen neste dag. Den 8. februar kl. 9 var de i stilling, etter en forutgående rekognosering. Avtalen var at patruljens brengun skulle åpne ild 30 minutter seinere. Men etter 15 minutter, kl. 9.15, åpnet tyskerne ild. De hadde da vært i alarmberedskap og hadde lagt seg til med en dobbeltpost nær de norske angripernes stilling. Tyskernes ild ble straks besvart med brengunild mot de tyske soldatene som veltet ut av brakken. En av tyskerne ble da drept. Imidlertid hadde tyskerne en overlegen ildkraft og etter en halvtimes skuddveksling begynte den norske styrken å gå opp for ammunisjon. De valgte da å trekke seg tilbake og møttes seinere inne på fjellet ved et avtalt sted. Derfra gikk de til en gamme som lå omkring 8 km oppe i Indre Billefjorddalen, hvor de fikk seg mat og hvile. Etter det tok de seg ned til Gåradakvann, hvor de ankom ved midnatt.13 Der la de planer for neste dag.

kart 2
Kart 2: Trefningen i Indre Billefjord 7. og 8. februar 1945. (H. Sandvik 1975 etter korporal Mugås)

Etter slaget i Indre Billefjord
Om formiddagen den 9. februar dro korporal Brynjulf Mugås og en kjentmann utover mot Suovdi på østsiden av Indre Billefjord for å rekognosere. Derfra observerte de at det ikke var liv i den tyske leieren. Dagen etter dro hele patruljen til Indre Billefjord der de fant liket av korporal Bolstad som de fraktet ned til leieren. Seinere ble han hentet og transportert til Gåradakvann og videre over fjorden hvor han ble gravlagt på Børselv kirkegård 19. februar under militær honnør.14

I brakken i Indre Billefjord fant patruljen diverse effekter som tilhørte korporal Hansens patrulje. De antok derfor at denne var blitt tatt til fange av tyskerne. Dette viste seg også å være riktig. Hele korporal Hansens patrulje var blitt tatt til fange da den rodde i land i Indre Billefjord uten å vite om fienden. Den ti mann store patruljen som var blitt tatt til fange i Indre Billefjord og de to som hadde blitt tatt til fange i Sortvik 31. januar meldte seg i juni 1945 tilbake til Bergkompaniet, som da var kommet til Mo i Rana.15 Etter krigen ble Erling Fagerheim tildelt flere militære ordener for sine bragder og utnevnt til brigadeprest i Distriktskommando Nord (DKN).

Fotnoter

  1. Årbok for Den norske kirke, 1988:177.
  2. «Norges geistlighet», 5. utg. 1949:110, 6. utg. 1958:105 og 7. utg. 1974:66.
  3. Per Øistein Rogstad, Sirdal sokneråd, e-post 17.08.2009.
  4. Harald Sandvik, Frigjøringen av Finnmark 1944-1945, 1975:226.
  5. H. Sandvik, 1975:70.
  6. H. Sandvik, 1975:117.
  7. H. Sandvik, 1975:117-118.
  8. Arvid Petterson, Fortiet fortid. Tragedien Norge aldri forsto, 2008:355.
  9. Våre falne 1939-1945, i A. Petterson 2008:355.
  10. A. Petterson, 2008:170-171.
  11. H. Sandvik, 1975:118.
  12. H. Sandvik, 1975:118.
  13. H. Sandvik, 1975:119-120.
  14. H. Sandvik, 1975:120, 219.
  15. H. Sandvik, 1975:219.

Design av Ida B. Gabrielsen

Finnmark Forlag © 2008