Kautokeinos menighet 1883

Trond Gabrielsen
Ságat nr.150 fredag 7. august 2009 s.14-15.

Under rubrikken Fotominner viste Ságat for ett par år siden et bilde av en samisk menighet sammen med sin prest på kirkebakken et sted i Finnmark. Fotoet var påført teksten «Kirke med Menighed, Finmarken».1 Motivet gjenga et postkort utgitt av forlaget K. Knudsen & Co. i Bergen. Avisen ba da leserne komme med opplysninger om motivet. Men bildet er gammelt, over 125 år gammelt.

bilde 1
Bilde 1: Postkort utgitt av K. Knudsen & Co., Bergen.

Bildet viser et femtitalls samer, både kvinner, menn og barn, utenfor en liten, trolig rødmalt kirke med hvitmalte vinduer, dører, vindskier og gerikter. Midt iblant menigheten troner en prest, majestetisk i sin Napoleonspositur, med Skriften i venstre hånd og den høyre løftet mot brystkassen halvveis skjult innenfor prestekjortelen. Gudstjenesten er over. Det er vinter og kaldt. Menigheten er godt kledd i pesker, skaller og fargerike tørklær, klar for hjemreisen. Presten er dårlig påkledd, kun en liten hue rakk han å ta på seg på veien ut av kirken. Fotografen skulle ta bilde av menigheten, før presten tusler tilbake til sitt sakristi. Hvem var denne fotografen, hvilken menighet i Finnmark var dette og hva het presten?

«Stjerneherrens» fotografi
Fotografen til dette bildet var «Nástihearrá» – Stjerneherren, som samene kalte Sophus Tromholt. Nordlysforskeren, som også var en av pionerene innenfor norsk etnografisk fotografi. Han tok dette bildet under sitt opphold i Kautokeino fra høsten 1882 til våren 1883. Vitenskapsmannen Sophus Tromholt (1851-1896) var en dansk astronom og lik sin far, kammerråd Johan Peter Tromholt, naturvitenskapelig opptatt av nordlyset. Det var denne nordlysinteressen som gjorde at han søkte seg nordover og i 1875 ble ansatt som lærer i naturfag og matematikk ved Tanks skole i Bergen. Der publiserte han sine første nordlysundersøkelser i 1880.2 Han regnes som en av pionerene innenfor nordlysforskningen, fordi det var han som oppdaget at nordlyset hadde noe med solflekkaktiviteten å gjøre. I nyere tid er han også blitt kjent blant fotohistorikere og slektsinteresserte samer for sine etnografiske portrettfotografier av Kautokeino-samer.3

bilde 2
Bilde 2: «Udenfor Kirken i Kautokeino efter Gudstjenesten». Fotograf Sophus Tromholt (foto nr. 71, Sophus Tromholt-samlingen, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen).

Fotosamlingens historiografi
Sophus Tromholts intensjon med fotograferingen var å bruke kameraet til å ta bilder av nordlyset, men dette lykkes han ikke med. De nye fotografiske tørrplatenegativene var ikke så lysfølsomme at de klarte å registrere nordlysets hurtige og svake luxverdier. Derimot var de godt egnet til å ta landskapsbilder og portrettfotografier med. Tromholt improviserte et utendørsstudio, likt det portrettfotografene i byene hadde. Der tok han bilder av samene som enkeltpersoner og ikke som deler av et kollektivt raseportrett eller som en turistattraksjon.4 I tillegg fotograferte han landskap, bygningsmiljøer og folkeliv i Finnmark og Finland. 200 av disse bildene ble publisert separat i en portefølje i Bergen 1885, Billeder fra Lappernes Land (Tableaux du Pays des Lapons), beregnet for museer og spesielt interesserte. Av disse utgjorde omkring 50 bilder portretter av samer. Negativene ble så kjøpt av bergensfotografen Knud Knudsen. Flere utsnitt av disse negativene ble brukt som postkort fra firmaet K. Knudsen & Co., og det var ett av disse Ságat viste i 2006. Portfolien kom deretter til Bergen Museums bibliotek og derfra overført til Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen, hvor samlingen er å finne i permer på lesesalen. Deler av denne samlingen er også søkbar på nettet.5

bilde 3
Bilde 3: Foto Sophus Tromholt 1883, uten tittel men signert «Sophus
Tromholt» i boken. Trolig fotografen i aksjon i Kautokeino.

Kautokeinos nordlysobservatorium 1882-1883
Under det Internasjonale Polaråret 1882-1883 opprettet Det Meteorologiske Institutt i Oslo, under ledelse av professor Henrik Mohn, den offisielle norske observasjonsposten ved Bossekop. Til denne tilsluttet Sophus Tromholt seg.6 Med et femårsstipend fra den norske stat og økonomisk støtte fra brygger J. C. Jacobsen i København, dro Sophus Tromholt til Kautokeino for å drive et enmanns nordlysobservatorium. Der skulle han gjennomføre synkrone observasjoner med Den norske polarstasjonen i Bossekop og en tilsvarende i Sodankylä i Finland.7 Derfra skrev han reisebrev til Morgenbladet som han seinere utvidet til et tobindsverk, illustrert med hans egne fotografier. Verket utkom i London 1885 med tittelen Under the rays of the Aurora Borealis; in the land of the Lapps and Kvæns. Samtidig utga han en dansk utgave i København, Under Nordlysets Straaler; Skildringer fra Lappernes Land. Disse bindene ble illustrert etter forfatterens fotografier, en utførelse han selv ikke var særlig begeistret for, og anmerket: «Udførelsen – der er sket i London – er des verre i mange Tilfælde en saadan, at Forfatteren for Fremtiden ikke tør se nogen Fotograf lige i Øinene».8 I denne boken ble illustrasjonen av menigheten på kirkebakken utenfor Kautokeino kirke også gjengitt.

bilde 4
Bilde 4: «Uden for Koutokæinos Kirke efter Gudstjenesten» (illustrasjon Under Nordlysets straaler, 1885 s. 183, tekst s. 579).

Hvordan fotoet oppsto
Den 5. januar 1883 skrev Sophus Tromholt bokens kapittel IX, Ved Juletid i Koutokæino.9 Her beskriver han desember som en mørk, trist og tung måned. Særlig i første halvdel ble ensomheten og ensformigheten nesten uutholdelig. Han var bokstavelig talt det eneste mannfolket i mange mils omkrets, ettersom alle hadde reist til markedet i Bossekop. Aldri hadde markedsgjestene opplevd en mer velment og hjertelig velkomst enn den de fikk av nordlysforskeren, da de returnerte til Kautokeino. Med seg brakte de også stedets prest, som under Tromholts opphold hadde vært helt fraværende. Tromholt fikk da oppleve den kirkelige siden ved stedet. Fram til da hadde kirkeklokkene kun ringt hver gang en død same ble fraktet i pulk eller trekasse og plassert i likhuset. Så ved prestens ankomst, var det lille huset nesten oppfylt av slike kister. I gravene, som var forhåndsgravd i løpet av sommeren, ble «kistene» senket og først utpå våren fylt igjen. Ettersom presten kun oppholdt seg i Kautokeino om vinteren, ble gudstjenester, brylluper, barnedåp og begravelser holdt samtidig. Her er utdrag av Tromholts fortelling:

- Det er første juledag. Kirkeklokkene sender sine kallende toner ut over de hvite marker. Den ene flokken etter den andre av de løyerlige, pelskledde skikkelser beveger seg hen mot kirken oppe på bakken. Den lille kirkens indre, med ovnen i midten, er aldeles oppfylt. På den ene siden sitter kvinnene, på den andre mennene. Selve prekenen holdes på norsk, men oversettes da av den i kordøren plasserte tolk, som enten er kirkesangeren eller en annen mer enn alminnelig, dugelig same. Under gudstjenesten hører man tidvis fra kirkens kvinnelige halvdel gråt og hulken, stønn og klager, vel til og med skrik.

Ikke rart at Tromholt måtte ta et bilde av en slik etnografisk menighet på kirkebakken etter en slik gudstjeneste.

Sogneprest Smiths fotogjengivelse
En generasjon seinere ankom den nye sognepresten Kautokeino, Peter Lorenz de Ferry Smith (1880-1944). Han tjenestegjorde i prestegjeldet fra 1910-1922. Foruten å være prest, var han en usedvanlig dyktig sanger og en ruvende lokalhistorisk forfatter. I 1900 hadde han tatt eksamen i kvensk ved Universitetet i Kristiania og etter teologisk embetseksamen 1904, ble han året etter konstituert som kateket i Hammerfest. Før han ankom Kautokeino, tok han også eksamen i samisk ved det samme universitetet. I Kautokeino ble omtrent alle kommunale verv lagt på ham, også ordførervervet 1917-1922. Mens han var i Kautokeino begynte han på arbeidet med boken Kautokeino og Kautokeino-lappene; en historisk og ergologisk regionalstudie. Dette vitenskapelige verket ble i 1938 utgitt som et stort statlig bind av Kulturforskningsinstituttet.10 I boken gjengir han Sophus Tromholts bilde med teksten «Sogneprest Nordrum med almuen utenfor kirken».11 Presten blant menigheten i Kautokeino var på Sophus Tromholts tid sogneprest Georg Karelius Nordrum.

Sogneprest Georg Karelius Nordrum
Georg Karelius Nordrum (1854-1929) avla teologisk embetseksamen 21. desember 1878.12 Han ble utnevnt til sogneprest i Kautokeino 1. november 1879, samme år som han giftet seg med Ebba Jevnager. I kirkeboken har han skrevet at før avreisen nordover, gikk han på et tre måneders kurs i samisk hos professor Jens Andreas Friis i Christiania. Deretter ankom han og kona Kautokeino 8. mars 1880. Der måtte han utføre sine embetsoppgaver som konstituert inntil hans kallsbrev og biskopens overdragelse av presteembetet (lat.collatio) ankom fra prosten i Alten. Etter prostens oppfordring, innsatte han seg selv i embetet 1.påskedag 28. mars 1880.13 Mens Sophus Tromholt oppholdt seg i Kautokeino, oppsto en læstadiansk vekkelse ved den finske presten Aatu Laitinen, som endte med en klagesak til de finske og russiske myndighetene og en treårig rettssak der Nordrum måtte møte som vitne i Muonionska to ganger. Den 6. august 1883 fødte Ebba sønnen Bjarne Furuseth Nordrum på prestegården i Alta.14 Georg Karelius Nordrum var formann i alle kommunale styrer mens han var der, og ordfører fra 1881. Den 22. oktober 1887 ble han utnevnt til sogneprest i Nærøy i Namdalen og holdt sin avskjedspreken i Kautokeino 8. april 1888 og forlot stedet tre dager seinere. Nordrum hadde vært mye borte fra Kautokeino i løpet av denne tiden. Nesten hver sommer var han nede ved kysten for å betjene embeter eller på ferie. I tillegg var helsen hans dårlig, så flere ganger hadde han hatt fri i flere måneder.15 En av disse periodene var høsten 1882 under Stjerneherrens første halvår.

bilde 5
Bilde 5: Sogneprest Georg Karelius Nordrum
(foto: Norges Portræt-Galeri, 1906).

Fotnoter

  1. Ságat nr. 91, 03.08.2006:19.
  2. Sophus Tromholt, Iagttagelser over Nordlys; anstillede i Norge, Sverige og Danmark, Christiania, 1880.
  3. Solveig Greve, Tromholt, Sophus, Norsk biografisk leksikon, 2R bd.9, 2005:244.
  4. Sophus Tromholt-samlingen, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket, nettutgaven (11.05.2008).
  5. http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/
    forstesider/tromholt.htm     (11.05.2008).
  6. Asgeir Brekke, Det milde nordlyslandet, Ottar nr. 4, 2004:4.
  7. S. Greve, NBL bd.9, 2005:244.
  8. S. Tromholt, Under Nordlysets Straaler; Skildringer fra Lappernes Land, Kjøbenhavn 1885:571.
  9. S. Tromholt, 1885:178-194.
  10. Kristian Nissen, Smith, Peter Lorenz de Ferry, Norsk biografisk leksikon, 1R bd. XIV, 1962:81-83
  11. P. L. Smith, Kautokeino og Kautokeino-lappene; en historisk og ergologisk regionalstudie, Oslo 1938:235.
  12. Marcus Jacob Monrad Bie, Oplysninger om Norges Geistlighed siden 1814, Kristiania, 1885:59; Olaf Holst, Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge, Kristiania, 1897:108,170.
  13. Adolf Steen, Kautokeino gamle kirke, Trondheim, 1969:85-86.
  14. N. F. Leganger, Norges geistlighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925, Oslo, 1925:101; Alfred Eriksen, Norges kirke og presteskap ved 900-årsjubileet, Oslo, 1930:305.
  15. P. L. Smith, 1938:236.

Design av Ida B. Gabrielsen

Finnmark Forlag © 2008