«Nissen-hyttene» - gjenreisningshusene ingen tok vare på

Trond Gabrielsen
Ságat nr.141 lørdag 25. juli 2009 s.16-17.
Porsangerfolket - Årbok for Porsanger 2013 s.38-41.
Finnmarksvern 2013 s.28-35 - Fortidsminneforeningen, Finnmark avdeling.

I Finnmark er den særegne bygningstypen «Nissen-hytter» i ferd med å forsvinne uten at noen verneinteresser, bevaringsmyndigheter eller andre synes å reagere på dette. Heller ingen nedtegninger eller skriftlig dokumentasjon er iverksatt for å ta vare på minnene om dette viktige gjenreisningshuset med den særegne bygningsarkitekturen.1

Gjenreisningen av Finnmark tok til allerede den 14. november 1944, da Peder Holt i Vadsø ble konstituert som fylkesmann i Finnmark. Behovet for husvære var da stort. Under tilbaketrekningen hadde okkupasjonsmakten tvangsevakuert 36.817 personer fra Finnmark og totalskadet 10.563 boliger samt 4.711 fjøs og bruksbygninger.2 Fordi hele 22.730 personer hadde trosset den tyske evakueringsordren og overvintret og de tvangsevakuerte ikke fulgte de norske myndighetenes forbud mot å tilbakevende før minefaren var over, ble det umiddelbart et stort behov for midlertidige bosteder. Både samer, kvener og nordmenn følte en sterk kjærlighet til sitt land og ivret etter å returnere til sine hjemplasser. Dette satte forsyningssituasjonen på en hard prøve.

Nissen-hytter til Kirkenes 1945
Forsyningssituasjonen nordover var en utfordring. For selv om Finnmark var frigjort, raste verdenskrigen utenfor. Londonregjeringen fikk likevel sendt et forsyningsskip nordover med en konvoi bestående av 35 skip fra Storbritannia. Som det første forsyningsskipet kom 10.000-tonneren «Iddefjord» til Kirkenes den 28. januar 1945. Foruten en mengde redskaper og bygningsmaterialer, hadde det også med seg 120 «Nissen-hytter» eller «Nissen huts» om bord, fordelt på 20 stk. 32-manns hytter og 100 stk. 16-manns store, standardiserte, engelske militærbrakker. Av militære årsaker, var Kirkenes den eneste importhavnen i Finnmark på den tiden. Derfra ble hyttene og de øvrige bygningsmaterialene sendt videre til de befridde områdene i fylket. Ettersom det var store lagringsproblemer i den utbombete og nedbrente byen, ble noen av Nissen-hyttene fra «Iddefjord» rekvirert til lager og andre offentlige formål, blant annet til tollkontor.3 Også det første kontoret til gjenreisningsadministrasjonen i Kirkenes, fikk tilhold i en Nissen-hytte. Da arkitekt Hans Petter Matzow kom til Kirkenes i august 1945, delte han kontor med kommuneingeniøren i en Nissen-hytte. I den andre enden av brakka bodde det to jenter. Om vinteren frøs kondensvannet på innsiden av bølgeblikkplatene og håret til jentene ble frosset fast til veggen. De lærte seg fort å legge noen aviser imellom.4 Uten isolasjon og tilstrekkelig vindtetting, var hyttene kalde og trekkfulle så langt nord. Likevel gikk hele tre-fjerdedeler av Nissen-hyttene til sivile formål.5

bilde 1
Bilde 1: Nissen-hytter i Kirkenes 1945 (Foto: Forsvarsmuseet i Oslo)

Patentert konstruksjon fra 1916
Nissen-hyttene var et elementbyggverk og konstruert som et tverrsnittet, halvsylindrisk rammeverk dekket med bølgeblikkplater. De minste hyttene hadde en diameter på fem-seks meter og var omkring ti-tolv meter lange. Byggemetoden kan kort skisseres slik: På et planert underlag, ble det strukket et rektangulært rammeverk bestående av tresviller. Oppå dette ble det lagt golvbord, hvis man da ikke bare beholdt en nedtrampet torvmatte. Over dette dekket ble det reist halvbuete ribber forbundet med tversgående losholt. Utenpå dette reisverket ble bølgeblikkplatene festet. Til slutt ble hver ende kledd inn og innsatt med vinduer og dører. Dette var lette, sterke og raske konstruksjoner å etablere.

bilde 2
Bilde 2: Fundamentet for Nissen-hytte på Jan Mayen i krigsårene.
Foto: Søren Richter (1903-1970).6

bilde 3
Bilde 3: Bygging av Nissen-hytte på Jan Mayen i krigsårene.
Foto: Søren Richter (1903-1970).

«Nissen hut» fra England
«Nissen hut» er oppkalt etter Peter Normann Nissen (1871-1930), en kanadier med skandinavisk avstamning.7 Han var utdannet bergverksingeniør og utviklet den prefabrikkerte, transportable, tunnelbuete bygningskonstruksjonen under den første verdenskrigen. Den gang var det et stort behov for flyttbare bygninger som kunne innkvartere tropper. Mellom 16.-18. april 1916 begynte Nissen utviklingen av designet. Han var da midlertidig kaptein ved det 29th Company Royal Engineers fra Storbritannia og tjenestegjorde ved et feltkompani i Frankrike. Det var stor interesse for hans konsept, og Nissen ble overført til generalhovedkvarteret ved Hesdin, Pas de Calais. Der konstruerte han en maskin for å bøye korrugerte jernplater. Konseptet for buebrakkene ble godkjent der av brigadegeneral Liddell.8 Etter at den tredje prototypen var klar i mai, ble buebrakkene (Bow huts) patentert av Nissen i mange land i alle verdensdeler og satt i produksjon i august 1916. En hospital-hytte ble også utviklet. Den målte 6,1 x 18,3m (20 x 60 feet) med en høyde på 3m, kjent som «Nissen Hospital hut». I løpet av den første verdenskrigen ble over 100.000 Nissen Bow huts og 10.000 Nissen Hospital huts produsert og sendt til Frankrike og Belgia. Dette var trolig verdens første, komplette masseproduserte bygning. Konstruksjonen og den enkle formen gjorde det lett å frakte og å sette opp brakkene. Sammenleggbar fikk den plass på en militærvogn og det tok normalt seks mann fire timer å reise bygget (verdensrekorden er på 1 time 27 minutter).9 Den norske benevnelsen «Nissen-hytte» er en forfining av det engelske «Nissen hut», etter den egentlige betydningen Nissen (militær)brakke.

Etter første verdenskrig endte Peter Normann Nissen opp som oberstløytnant (Lt-Col) og mottok til slutt en skattefri belønning på 10.000 engelske pund for sin oppfinnelse. I tillegg ble buebrakkene oppkalt etter konstruktøren. Etter den første verdenskrigen ble Nissen-hyttene brukt til å avhjelpe boligmangelen, og da markedsført under navnet «Nissen-Petren Houses». Flere av disse er tatt godt vare på. Ifølge en anmodning i 1983, fra Somerset County Council, fikk et område med Nissen-boliger fra 1925 i Yeovil ved Somerset i Sørvest-England betegnelsen «Grad II hus av arkitektonisk og historisk interesse».10

«Quonset hut» fra USA
Etter den første verdenskrigen avtok produksjonen av Nissen-hyttene fram til 1939. Da ga Nissen Buildings Ltd. avkall på sine patentrettigheter for produksjon under krigstider, og tilsvarende konstruksjoner ble utviklet som «Romney hut» i Storbritannia og «Quonset hut» i USA, sistnevnte under den amerikanske marinen. Markedsføringsnavnet Quonset hut, fikk det etter produksjonsfabrikken som ble reist nær Quonset Point, en by på Rhode Island i Amerika. De første versjonene var nærmest en kopi av Nissen-hyttene. Seinere ble brakkene laget lettere og produsert i ulike størrelser. «The Quonset hut» ble da videreutviklet av ingeniørene Peter Dejongh og Otto Brandenberger ved George A. Fuller Construction Company, datert den 4. april 1941 under navnet «T-Rib Quonset huts». Den opprinnelige Quonset-hytten var 16x36 fot (4,88 x 10,97m). Likevel har den standardiserte Nissen-hytten i grunn ikke eksistert, ettersom designet aldri ble statisk. De viktigste forbedringene fra Nissen-hyttene var at stålribbenes I-profil ble erstattet med en T-profil og at de ble levert med isolering og innvendig kledning bestående av finerplater. Men, da finerplatene ofte ble benyttet til oppfyringsved, ble disse erstattet med liggende, innvendig bølgeblikkplater. Den 18. juli 1941 ble det foreslått å forkorte navnet til «Quonset hut». Hver hytte kostet da mellom 800-1.100 US$ å produsere. Etter en redesigning den 21. oktober 1941, ble arken delt i to i stedet for tre. Dette reduserte byggetiden, ga mindre vekt og krevde færre festepunkter, men økte prisen til 1.300 US$.11 Masseproduksjonen kom også denne gangen opp i et stort antall. Totalt ble det produsert mer enn 170.000 Quonset-hytter i løpet av den andre verdenskrigen, primært til militærbruk.12 Likevel ble hyttene også brukt til sivile formål, markedsført denne gangen av Nissen-Petren Ltd.13 Flere bygninger ble da omgjort fra militære formål til boligformål, blant annet de som ble sendt til Nord-Norge mot slutten av krigen og under den første gjenreisningstiden.

Brakkebyggingen i Finnmark
Brakkebyggingen i Finnmark, som startet i januar 1945, var den provisoriske gjenreisningen i statlig regi. Denne ble avviklet utpå våren 1947, da den permanente gjenreisningen, basert på kommunal og privat regi, tok til. Ettersom de evakuerte innbyggerne trosset forbudet mot å reise hjem, måtte det opprinnelige provisoriske gjenreisningsprogrammet utvides.14 Totalt ble det i denne perioden reist 14.855 provisoriske bygg, hvorav 11.358 i Finnmark og resten i Nord-Troms. Alle typer brakker ble brukt, fra tyske militærbrakker sørpå, som ble demontert og sendt nordover, til ulike norske og svenske brakker («svenskegammer») fra ulike produsenter. Videre ble det reist mange Nissen-hytter fra Storbritannia og Quonset-hytter fra USA, i tillegg kom det brakker fra flere andre land. Fordi de tidligste Nissen-hyttene manglet nødvendig vinterisolering, ble ytterveggene ofte forbedret ved utvendig torviling.15

bilde 4
Bilde 4: Gatebilde fra Vadsø med Nissen-hytte 1946. (Foto: Forsvarsmuseet i Oslo)

Finnemisjonens sykestue i Tana
I begynnelsen av november 1944 brente tyskerne Finnemisjonens barnehjem, Hans Schanches minne, på eiendommen Marienlund i Tanadalen. Allerede høsten 1945 fikk misjonen overta en Nissen hospital-hytte som ble satt opp på den gamle branntomten. Der drev Finnemisjonen en sykestue vinteren 1945-1946, før det ble reist mer permanente lokaler. Bygningen var dårlig egnet for sykestue og ble derfor kalt for «Nissen-brakken» etter sitt opprinnelige uttrykk.16

bilde 5
Bilde 5: Finnemisjonens sykestue i 1945-1945. Foto: Norges Finnemisjonsselskap, A. Steen 1963:249.

Kulturtilpassing
Nissen-hyttene ble fort adoptert i Nord-Norge. Først og fremst fordi den ble så raskt etablert og godt mottatt som et midlertidig husvære for befolkningen, ettersom de hadde mistet både hus og hjem og alt de eide. Men bygningskonstruksjonen hadde samtidig sterke likhetstrekk med den tradisjonelle kroksperregammen (sam. bælljegoatti). Derfor tok folk til å bygge sine egne kopier av Nissen-hyttene flere steder i Finnmark. Særlig blant samene var dette en historiserende huskonstruksjon de var vant med og likte. Utover bruken av Nissen-hyttene til boliger, ble den brukt til alle formål, fra fjøs og stall til postkontor.

Fredningstiltak
Ingen verneinteresser, bevaringsmyndigheter eller faginteresser synes å reagere på at disse særegne og historisk viktige kulturminnene forsvinner. I dag fins det kun to gjenskapte modeller av Nissen-hytte og som kan ses på Luftforsvarsmuseet i Bodø og på Forsvarsmuseet i Oslo. Selv ingen artikler om emnet fins i arkitektenes fagbibliotek. Riksantikvaren har heller ingen planer om noen registrerings- eller fredningstiltak for Nissen-hyttene i Finnmark. Dette til tross for at de har mange andre gode prosjekter som fredning av busskur i Sør-Varanger, melkerampe i Selbu, pissoaret i Stensparken i Oslo, Skuibakken i Bærum og lensmannssteinen på Voss. Men det er ikke for sent. Noen står der fremdeles.

bilde 6
Bilde 6: «Nissen-hytte» nær Kautokeino 1949. Foto E. Gabrielsen.

Fotnoter

  1. Modeller av Nissen-hytte kan ses på Luftforsvarsmuseet i Bodø og på Forsvarsmuseet i Oslo.
  2. Trond M. E. Dancke, Opp av ruinene. Gjenreisningen av Finnmark 1945-1960, 1986:16, 21 og s.137.
  3. Trond M. E. Dancke 1986:27-28.
  4. Trond M. E. Dancke 1986:131-132.
  5. Anders Ole Hauglid, Ei ny tid i emning, Varanger årbok, 1985:18.
  6. http://home.online.no/~vteigen/richter/
    krigen5.html
    (29.01.08).
  7. Flere har misforstått dette. I Varanger årbok (1985:17-18) påstås det at oppfinneren var «en norsk militær, Nissen» mens Michael Rice, The Nissen Hut Designer, College Magazine (1963) hevder at den var konstruert av arkitekt Bjørn Farlein Nissen; http://www.wcremembered.co.uk/retro.html (16.04.08).
  8. Nissen Hut, stensil, hylle nr. 355.71 N, Forsvarsmuseets bibliotek, Oslo.
  9. F. McCosh, Nissen of the Huts: A biography of Lt. Col. Peter Nissen, DSO, Bourne End: B. D. Publishing 1997, i http://en.wikipedia.org/wiki/Nissen_hut (11.04.08)
  10. Hamish Mitchell, Nissen Around, Civil Engineering Surveyor Magazine, May 1999; http://www.wcremembered.co.uk/retro.html (16.04.08).
  11. Julie Decker and Chris Chiei, Quonset hut; metal living for a moderen age, New York, 2005:6-19.
  12. Allison Arieff and Bryan Burkhard, Prefab, Layton, Utah, 2002:21.
  13. Building the Navy’s Bases in World War II: History of the Bureau of Yards and Docks and the Civil Engineer Corps, 1940-1946, Vol.I, Washington, 1947; i http://www.history.navy.mil/faqs/faq75-1.htm (11.04.08)
  14. William Nygaard og Erik Lorange, Fra gjenreising til nyreising. Regionplanmøtet i Alta 12.-18.juli 1948, 1950:14-15.
  15. Arvid Petterson, Hus i Finnmark, 2005:27; Bladet Aktuell 1945.
  16. Adolf Steen, Finnemisjonen 75 år, 1963:249.













Design av Ida B. Gabrielsen

Finnmark Forlag © 2008